Boka om Harastølen
Share
Respons frå lesarane i inn- og utland:
"Dette var ei oppleving å lese:-) Fantastisk bra bok! Eg har sete med nasa i denne boka 2 dagar til ende. Det var så spennande at eg har knapt ete... tv'en har vore på med lyden av. Du skriv veldig lettlest så dysleksien min har ikkje vore noko hinder. Tusen takk »
Helga Berteig, Luster.
...
“When I saw this book, it interested me greatly because this is where my great-grandparents met in the early 1900's. Although I have not been to Harastølen (yet), this book helps me and my family to understand more about it and the history surrounding it. As someone who doesn't read fluent Norwegian, I use the Google Translate application on my tablet and enable the camera to translate the pages. It works very well. For anyone who is interested in Harastølen, no matter which language you read/speak, I highly recommend it. The research and pictures are top quality, and it is a very interesting read.”
Regards,
Dr. Michael Sletten, Illinois, USA.
...
Vinnar av tittelen "Årets indiebok 2023"
Boka "Harastølen. Heimen for dei utstøytte" vart kåra til "Årets indiebok 2023" i kategorien sakprosa på Litteraturhuset i Oslo i april 2024.
Utdrag frå grunngjevinga til juryen: "Språket sitrer og vitner om en respekt for temaene i boka, nynorsken er nydelig og levende, den litterære kvaliteten høy, illustrasjonene flotte, layouten profesjonell og researchen bak boka god, og bruken av farget tekst viser omtanke for leseren og en solid evne til å lage bøker som faller i smak. Dette er virkemidler som sammen gjør utgivelsen til ei bok av ypperste klasse. ... Forfatteren av boka, Oddrun Midtbø, skriver seg sjangerbevisst inn mellom sakprosaens krav om etterrettelighet og skjønnlitteraturens rom for språklig utforsking, og hun balanserer godt mellom nærhet og avstand til stoffet. Midtbø har selv erfaring fra institusjonen som barn av ansatte der og siden som ansatt i flere perioder. Hun holder en profesjonell distanse til et stoff hun har et nært forhold til, skildrer det spesielle livet blant ansatte og pasienter fra innsiden, men mister aldri det overordnete eller kritiske perspektivet."
Her kan du lesa heile artikkelen.
...
Respons frå litteraturkritikarar:
Espen Stueland, Klassekampen, 23.12.2023: "Oddrun Midtbøs bok om Harastølen oser av litterær kvalitet og grundighet. ... Midtbø har klart å skape en perfekt balanse mellom å skildre enkeltmennesker så de fremstår på levende vis, og å gi oversikt over de store linjene i medisinsk utvikling. Et strukturerende grep består i å dele historien om bruken av huset i fire atskilte epoker: årene med tuberkulosepasienter (1902–1958), som psykiatriske sjukeheim (1959– 1991), med asylsøkere fra Bosnia-Hercegovina (1992–94), og tiden etter. Siden 1994 har bygget stått til forfalls. ... Midtbø gir god plass til pasientenes historie. Materialet er unikt og av uvurderlig verdi. Vi får godt innblikk i dagliglivet ved institusjonen; her er kokkas perspektiv så vel som pleiernes, koksdrengens. Noen av yrkene er for lengst forsvunnet. ...En bok om en medisinsk institusjon gir bestemte forventninger om hva slags fotografier man vil få se. «Harastølen» bryter sjangerforventingene: Her er bilder av en ungeflokk som aker med insitusjonen i bakgrunnen, av barn som leker med spade og plastbøtte med pasienter litt bortenfor. Jeg måtte le av bildet fra et 17. mai-tog utenfor Hovedbygget, med parolen: «Ned med tuberkulosen – 8 timers kur». ... Midtbø har måttet avstå fra å gjengi pasientjournaler som er taushetsbelagt. Taushetsplikten gjelder i 60 år etter avsluttet arbeidsforhold, samtidig kom det i 2007 frem at pasientarkivene fra da Harastølen var psykiatrisk sjukeheim lå usikret i byggets kjeller! Midtbø har løst dilemmaet med lovens begrensninger ved å tegne deler av stoffet, en kreativ løsning. Hun har også lagt ned et stort arbeid i å få tidligere pasienter til å fortelle om sitt eget liv under oppholdet. Det merkes at hun har arbeidet med manuset siden 2008. ... Oddrun Midtbøs rike bok om de mange skjebnene og livene som utspilte seg i institusjonen fortjener honnør. Hun har klart å gi det enorme materialet, de mange stemmene, de lidende og lengtende kroppene en polyfon fremstilling med høy litterær verdi. Boka fortjener mange lesere."
Her kan du lesa heile artikkelen.
...
Jan Nyberg, BT: «Lagnadene til mange av desse pasientane er lite dokumenterte, på grunn av personvernet som klausulerer journalar i 100 år. Forfattaren, som også er ein habil illustratør, har gjort mykje for å grave fram historiene deira. På ein fiffig måte har ho teikna fleire av pasientane og berre brukt fornamn for å fortelje historiene deira meir eller mindre anonymisert. Det er gripande lesing.» 5 av 6 hjarter frå BT.
Her kan du lesa heile artikkelen.
....
Britt Sørensen, film- og litteraturkritikar "For et praktverk Oddrun Midtbø har begått med denne vakre boken!
Jeg leser og leser. Blir oppslukt, opplyst og rørt. Gleder meg over alt jeg har igjen å lese, over fantastiske fotografier, nydelige illustrasjoner og den imponerende researchen som ligger bak.
Selv kjente jeg ikke til Harastølens historie da jeg for mange år siden gjorde vestlending av meg. Jeg lærte litt om det gamle institusjons-slottet innerst i Sognefjorden da jeg leste Marit Eikemos fine «Samtidsruinar», og ble fascinert av hvordan Pål Øie brukte bygget i «Villmark 2» - selv om jeg ikke var særlig begeistret for filmen.
Oddrun Midtbø går til kjernen av Harastølens historie. Undertittelen «Heimen for dei utstøtte» sier sitt. Dette er norgeshistorie, sykehistorie og menneskehistorie på sitt beste. Et viktig verk, som jeg håper mange leser."